• Solskader er meget utbredt i Norge, særlig i form av hudkreft.
• En stor del av hudkrefttilfellene kan kobles til UV-eksponering (sol + solarium).
• Forekomsten har økt over tid, og det er store geografiske og demografiske forskjeller.
• Mange solskader kan være forebyggbare med gode solvaner.

Solskader eller Solare (aktiniske) keratoser er røde, flassende flekker i huden som skyldes langvarig soling. De oppstår som oftest på områder som har vært mye utsatt for sol, som ansikt, ører, hender, underarmer, bryst og issen (hos personer med lite hår). Det er hyppigst å se hos folk over 50 år, særlig hos de med lys hudtype, soltilbedere og friluftsmennesker.

Hvordan ser det ut?

• Små, flate eller lett forhøyede flekker, flassende/skjellende overflate
• Kan klø, svi eller være helt uten plager

Er det farlig?

Solar keratose er ikke hudkreft, men en forstadie til en type hudkreft som heter plateepitelkarsinom.
De fleste flekker forblir ufarlige, men noen kan utvikle seg videre.
Derfor er kontroll og eventuell behandling viktig.

Behandling

Behandlingen bestemmes ut fra hvor mange og hvor store flekkene er:

• Frysebehandling (kryoterapi) – for enkeltflekker, egner seg ikke hvis flere flekker eller større områder. Er enkelt og raskt, kan etterlate hvite flekker som forblir.
• Krembehandling (for eksempel imiquimod, 5-fluorouracil, diclofenac)
• Fotodynamisk behandling (PDT) – lysbehandling kombinert med krem

 Forebygging

• Bruk solkrem med høy faktor (SPF 30–50) hver dag
• Bruk hatt, klær og solbriller i sterk sol
• Unngå solarium og solforbrenning

 Følg med på huden:

• Kontakt lege hvis en flekk vokser, blør, blir sår, får skorpe eller ikke vil gro over flere uker. En flekk som har vart i 1-2 uker behøver ikke være en solar keratose

Oppfølging

Personer med solare keratoser bør ha jevnlig hudkontroll hos lege eller hudlege, siden det ofte kan komme nye forandringer over tid.

Det er viktig også med regelmessig egensjekk av huden.