Dette er en form for hudkreft hvor en spesiell type celler (keratinocytter) i det ytterste hudlaget er omdannet til ondarta celler.

Disse kreftcellene vokser raskere enn normale hudceller, og de danner etter hvert en kul/svulst i huden.

Svulsten er en fast, skjellende og av og til vorteaktig knute. Ofte ser man et sår sentralt i svulsten, og kanten rundt såret er hard. Typisk finner man samtidig tegn på tidligere solskadet hud som brune flekker, rynker, utvidede blodkar og endret pigmentering i huden.

Aktiniske keratoser er forstadier til denne kreftformen, mer enn halvparten av disse krefttilfellene utvikles fra aktiniske keratoser (lett røde, skjellende og harde flekker som utvikles på soleksponert hud).

Årsaker

• Høy solbelastning på huden med økt forekomsten ved opphold i vær og vind.
• Bruk av solarium øker risikoen for plateepitelkreft. Personer med lys hud og som lett blir solbrent, er mer utsatt enn personer med mørkere hud. Men forandringene kan også oppstå hos personer med mørkere hudtyper.
• Gjentatt eksponering for røntgenstråler, eller annen type stråling, kan også disponere for denne kreftformen. Personer som har vært gjennom organtransplantasjon og dermed bruker langvarig immundempende behandling, har økt risiko.

Diagnostisering

Hudlegen vi undersøke huden med et mikroskop. For å bekrefte eller avkrefte mistanke om hudkreft, vil legen ta en biopsi eller fjerne hele svulsten om den er liten og velavgrenset. Hudprøven sendes så inn til mikroskopisk undersøkelse. Diagnosen fastslås ved mikroskopi av vevsprøven.

Behandling

• Hovedbehandlingen er kirurgi, det vil si at kirurgen skjærer bort hele svulsten med en til to centimeter fri rand på alle kanter. Nesten alle helbredes med behandling.
• Et alternativ til kirurgi er strålebehandling, som spesielt benyttes på områder hvor kirurgi kan være teknisk vanskelig eller gi skjemmende arr – for eksempel langs nesen eller på øreflipper.
• Fotodynamisk behandling brukes ikke ved denne krefttypen, men er aktuelt ved forstadiet (aktinisk keratose). Ved fotodynamisk behandling smøres en krem på svulsten før den lysbehandles. Behandlingen fører til ødeleggelse av kreftcellene. Denne behandlingen brukes også mye ved behandling av en annen variant av hudkreft som kalles basalcellekreft.
• Medikamentell behandling kan være aktuelt, særlig om det er mistanke om spredning.
• Ved å bruke solfaktor, unngå solforbrenning og unngå solarium, kan svært mange av disse krefttilfellene forebygges.

Prognose

Plateepitelkreft som utvikles fra en aktinisk keratose, har god prognose og gir sjelden spredning. Dersom man får fjernet hele svulsten før den har rukket å vokse seg stor, er utsiktene til helbredelse nesten hundre prosent. Svulster som oppstår i frisk hud, i arr, i stråleskadet hud eller som er større enn to centimeter i diameter har noe høyere risiko for spredning. Svulsten kan spre seg lokalt, eller den kan spres med blod eller lymfe til lymfeknuter i området nær svulsten. Er det spredning til lymfeknuter, øker sjansen for spredning til andre organer. I slike tilfeller er prognosen ikke like god. Samlet finner man at mellom 2 og 5 prosent av disse svulstene sprer seg (metastaserer).

Ref https://nhi.no/sykdommer/hud/papler-nuppete-utslett/hudkreft-plateepitel/langtidsutsikter